Den gulbrune er akkurat hva mor liker... 700 g
... og det var det.... noen kilo garn rikere, og noen kroner fattigere.
800 g i en helt nydelig lillafarge...
og 800 g i en nydelig grønnfarge...
Dette er fargene laurbær og elefant...
Siste bildet er 700 g Donergal silketweed, også fra Malsen og mor. En del av nøstene er uten bandreol, men selgeren påstod det var samme innfarging. Det stemmer ikke helt, i og med at det fremgår av bandreolener som var intakt at dette er fra ulikt parti. Uten å ha studert garnet så inmari nøye, så ser det ikke ut til at det er store forskjellen. Men garnet skal granskes i dagslys...
Luen strikket i tuvagarn, pnr 3.5 og 4. Og den skal matche en kjole- Jan.
Jeg kan virkelig anbefale dette mønsteret. Jeg har brukt det igjen og igjen, en sikker slager hos småjentene. Så dette bli IKKE den siste!
Denne er tiltenkt min lille "jeg syns ull klør"- datter. Smart klør ikke, men jeg kan jo være enig i at det ikke er nødvendig å bruke hals nå. Det er tross alt varmegrader og joggeskotider- dårlig kombo med ullhalser.... ( jeg bruker fortsatt halser og ullsokker- men det er meg- frossenpinnen)
...så får vi bare håpe at fargene er gangbare neste år- akkurat nå er det bare turkis og lyseblå som gjelder....
Med tanke på at jeg har brukt år på en tunika som jeg virkelig ville ha, sier det seg selv at jeg er relativt rolig i forhold til når ting skal ferdigstilles. Oaken måtte rekkes opp- det var gått litt tull i flettinger og ting i begynnelsen. Men jeg er bare så skikkelig fornøyd og den er stadig bruk.
Det funker ikke helt som jeg hadde tenkt, men dukken bruker iallefall hjemmestrikket oftere enn datteren. Og det er jo bra.
Utover det, så ser det ut til at alle ambisjoner om å følge alonger er blitt skrinlagt. Så det, slik er livet og ballen er rund.
Jeg må innrømme at jeg har hamstret peruvian highland wool med det formål å strikke votter. Dette har medført at jeg har et godt utvalg av farger, heldigvis. Denne gangen var det da gult og lilla som skulle til pers (og jeg har fortsatt mer på lager, altså!)
Og flere votter følger snart...
Den har også vært under arbeid en stund. Men nå, nå er den ferdig!
Det ble en knapp, det ble kløfritt arwetta garn og det ble lilla.
Disse småfrøknene får det som de vil- stort sett. Sier mammaen nei, så finnes det alltids en pappa å spørre... men når det gjelder strikking- der er mammaen enerådende! ( Egentlig også på flere andre ting- sånn som når pappaen sier- " Vi skal ikke bare slenge på litt maling?" Da skjønner du at dette er en mann som ikke maler så mye...)
Jeg syns egentlig at slike litt tilfeldige ( random, som en fjortis ville sagt- jeg er førttis, så jeg snakker norsk) bilder har sin sjarme. Hvorfor skal alt være helt bra? Skal jeg la dårlige bilder være noen unnskyldning for ikke å blogge produksjonen min ? Trukke det... Men, det er dette med tiden- bloggingen tar litt tid.
Denne gangen rakk jeg iallefall å ta bilder før kattene kom... 
Jeg har strikket vrangborden litt lenger, men ellers fulgt oppskriften. Brukte litt tynnere pinner og strikket etter størrelse l- passer veldig bra!
Garnet er kjøpt på Sofie i Oslo- for omtrent ett år siden. To nøster kjøpte jeg. To nøster- det er egentlig ikke brukende til noe... men en hals i nettmasker, det er det nok til!
Ikke like kort som originalen, ikke samme garn, men det har da gått bra for det... Vesten passer meg perfekt!
Jeg har brukt artic fra europris- billig garn, men det er helt fint. Ikke nupper det, det klør ikke mye og det er godt å strikke av .
Noen forandringer har jeg gjort i forhold til mønsteret- den mest fremtredende er at jeg har strikket den lenger.
Vesten er blitt akkurat som jeg ville ha den- et nytt favorittplagg!
Det finnes mer interessante ting å strikke enn : en rød rett, en rød rett, en rød rett- men denne gangen så var det viktig for meg å teste ut om akkurat denne genseren ble bra. Og det ble den.
Jeg har strikket i superwashgarn fra Europris. Jeg syns det er et et helt flott garn, og prisen kan man heller ikke klage på. Dette er tross alt et plagg som må vaskes til tider, og garnet holder seg bra.
Jeg har strikket etter raglangenseren i boken " Strikk til nøstebarn", men gjort den en størrelse eller to større- gutten har vokst fra boken!
Alonger:
Genseren har vært ferdig en stund, så denne faller utenfor alle alonger i 2011. Inntil det opprettes en along for: ting som har vært ferdige en stund, men ikke blogget, så vil nok denne kun inngå i forbruk av garn. Helt greit.
Forbruk: 1293 g + 536 g = 1829 g
Tanken var å få brukt litt restegarn. Og det har jeg på sett og vis gjort, i den grad enslige nøster kan anses som rester. Tre enslige nøster veier tilsammen 150 g- og sokkene veier 80 g . Men, dette er sokker som passer til str 43 , herre. Mannen ville gjerne ha sokker med kort bråt- og det har han fått. De ble raskt tatt i bruk!
Morsomme sokker å strikke, og jeg strikker gjerne flere av disse!
Denne gangen var det lille frøken lyseturkis som ville ha lue. Jeg har brukt dobbel Inca, og mønsteret fra Pickles. En slager hos mottager, og den er i bruk hver dag.
Litt vanskelig få frem riktig farge, men det øverste bildet er nok mest likt.
Mønsteret fra Pickles kan iallefall anbefales. Dette er min 3. lue etter samme mønster, tror ikke det blir den siste heller!
